morogoro

Vi fant ut av vi fortjente en luksushelg, så fredag 11.mars satt vi oss på bussen til Dar, hvor vi hadde booket oss inn på et strandhotell.

Maria og Silje fra Dar var selvfølgelig også med, Lise og Silje T kom hele veien fra Moshi for å få en luksushelg.

Hotellet lå ganske  i hutto heiti, kjørte lenge lenge på en sandvei som barre ble dårligere og dårligere, men vi kom nå helskinnet frem til slutt.

Hoteller var helt fantastisk. vi bodde i noen kjempefine bungalower som lår rett ved bassenget og stranda. Det var lite og intimt, de hadde kun 10 bungalower, anbefaler alle å ta en tur hit!

Frokosten var helt fantastisk, brød, pålegg, omelett, frukt, frokostblanding, ferskpresse juice osv. Noe annet en loff med sukker som vi så ofte får på Amani kafe.

Dagene på hotellet gikk med til avslapping og spising av mye god mat. Lørdagen ettermiddag tok vi oss en tur på hesteryggen, veldig gøy. Søndagen fikk vi diverse massasjer. Skikkelig oppladning til siste ukene våre her.

Rommet vårt

Lise og Marita

Som vi har nevnt kort før så er Amani senter vårt praksissted. Dette er et dag senter for utviklingshemmede og funksjonshemmede. De går også på hjemmebesøk til de som av ulike grunner ikke kommer seg til senteret, for eksempel pga dårlig økonomi, avstand osv. Her i landet er det ingen universell utforming. Senteret har også en egen fysioterapiavdeling.

Amani senter er en ikke statlig organisasjon som drives og støttes gjennom donasjoner.

Gjennom vårt opphold her så har vi sett hva det er mangel på og behov for. Vil du være med å støtte?

Pengene vil selfølgelig gå uavkortet til Amani, for eksempel til utstyr og opplevelser for barna.

Kontonummeret du kan bruker er:

3201 49 51538

Alle bidrag blir tatt imot med stor takk.

Vi avslutter vår praksis her 1.april, så om du har tenkt å støtte så vær snill å gjør det før det.

Hilsen Kari og Marita

Kl.6 for vi av gårde mot Mikumi. Marita var dessverre fremdeles ikke helt god, så hun ble igjen hjemme.

Etter å ha kjørt en halvtimes tid møtte vi på en trafikkulykke. Det så ut som om det nettopp hadde skjedd. Vi kommanderte bilen vår til å stoppe så vi kunne gå ut å hjelpe. Det var en stor lastebil, en tankbil og en motorsykkel som hadde krasjet.

 Vi så fort det at han som hadde kjørt motorsykkelen var død, kommer ikke til å glemme han med det første. Så gikk vi bort for å sjekke hvordan det sto til med han som hadde kjørt tankbilen, han var heldigvis ikke så hardt skadet. Så så vi dat det var flere som sto samlet rundt framhjulet på lastebilen, det viste seg det at under hjulet lå det en person fastklemt?

V i spurte om de hadde fått ringt etter ambulanse, men det var ingen som kunne nummeret dit.. vi forsøkte med noen nummer vi hadde, men kom ikke igjennom. De hadde visst fått ringt etter politi, på de 45 minuttene vi var der kom det verken politi eller ambulanse..

Vi forsøkte å være med på å skubbe på traileren, men uten hell.

Jungeltelegrafen gikk sin gang og etter hvert så var det kommet ganske mye folk og unger. Forsøkte å lete opp et pledd til å legge over han som var død, etter hvert så fikk han en kanga over seg.

Lastebilen hadde fraktet glassflasker, så det lå glasskår strødd overalt.

Etter en stund fikk han med den knekte foten skyss til sykehuset i bagasjerommet på en bil..

Sinnsykt stor forskjell på når det skjer ulykker på veiene i Norge..

Etter hvert så var det ikke noe mer vi kunne hjelpe med så da for turen videre mot Mikumi. Stor kontrast fra hva vi akkurat hadde sett. Mikumi var en veldig fin park. Vi var heldige og fikk se 5 løver nesten med en gang. Vi fikk også sett sebra, giraff, elefant, flodhest, bøffel + + Selv om vi har sett disse dyra før så var det veldig kjekt å få sett dem igjen. Vi fikk se de veldig nært og vi så flere elefanter enn hva vi har sett før. Vi hadde meg guide fra Amani sitt turistkontor og en sjåfør. Sjåføren var ikke så veldig rutt på safarikjøring, han var litt redd elefantene og løvene..men han var veldig søt J

På veien hjem fikk vi litt problemer med bilen og etter hvert så dø den. Så da ble det en times pit stop i hutto heiti.  Men vi mistet ikke humøret av den grunn. Selv om vi var i gokk så kom det flere folk springende til. Vi fikk 40 pinner med geitekjøtt trykt innvinduet, nei takk. Kari ble også tatt for å være kineser. Di som kom løpende til var også så greie å legge ut tanzaniansk varseltrekant for oss. Tanzaniansk varseltrekant er ei grein, da er folk nødt til å svinge utenom. Trur det var noe problem med et filter og lite bensin. Fikk etter hvert påfyll av bensin og etter å ha vugget bilen frem og tilbake fikk vi start, så da gikk turen videre hjemover.

Tok turen til Dragonaires for å spise, Marita var også med nå. Mens vi satt der startet det å høljregne. Noe som i grunn var supert, for vi har ikke vann i springen lenger. Vi har nå endelig funnet oss en fast taxisjåfør. Kjørte gjennom sentrum på veien hjem, der var det total oversvømmelse, men vi kom nå oss heldigvis trygt hjem J

En dag med veldig mange inntrykk, både positive og negative

Mandag tok vi bussen tilbake til Morogoro, turen gikk unna i den forykende fart (dette er nødvendigvis ikke positivt..)

Tirsdag var det tilbake til arbeid. Vi var på et oppfølgingsbesøk hos ei. Hun har slitt med noe voldsom eksemsaker i flere år og familien har ikke hatt råd til medisiner.  Nå har Amani hjulpet med medisiner og hun får gå gratis til legen. Veldig kjekt at hun endelig fikk hjelp.

Torsdag var ikke Kari helt i form, så hun sov hele formiddagen. Marita tok en bytur på ettermiddagen for internett og noen ærend. Da hun kom tilbake hadde hun over 39 i feber og gikk rett til sengs. Hev i seg noen paracet, men feberen gikk opp i stedet for ned. Siden Marita nettopp har hatt malaria så fant vi ut at det hadde nok ikke vert så dumt med en sjekk. Vi ringte veilederen vår og han kom og tok oss med til en lege. Denne legen var så som så.. Han sa at det var vanlig å få bivirkninger etter malariatablettene Marita har tatt, men det sto ingenting om feber i pakningsvedlegget. Det var for tidlig å ta ny malaria sjekk, det vil ikke vise så tett etter en kur. Vi lurte på om han for eksempel kunne sjekke for andre ting, men det var visst litt for sent på kvelden for det. Skulle komme tilbake om 2 uker å teste.. ja vel. Så Marita fikk utskrevet smertestillende og VALIUM (!!) så ble vi sendt hjem.  Valiumen blir spart på, nå er ikke vi leger, men etter lesing i felleskatalogen så fant vi ut det at det har ingen hensikt å ta det.. Så da var det hjem til sengen igjen. Kari (som den supre vernepleieren hun snart er) var oppe flere ganger på natten for å sjekke på og gi påfyll av medisin. På morgenkvisten var feberen mye bedre og nå etter et par dager er formen fin igjen.

Fredag fikk Kari besøk av en tanzanianer som har bodd i Norge hos tanten hennes. De satt i Amani cafe og snakket norsk sammen. Fredag kom også Maria og Silje på besøk, kjempekoselig J Kari, Maria og Silje for på Dragonaires på pizzakveld, Marita var ikke i form til å bli med enda. Tidlig i seng fredagen for lørdags morgen kl.6 skulle turen gå til Mikumi nasjonalpark.

Løve på sebrajakt

Kari er glad for at hun fikk seg ny linse til kameraet, for da gikk det an å zoome inn på slike spennende hendelser..